En bussjåfør – en mann med godt humør

Published on 6 October 2020 at 11:47

Mange ord fra andre språk har fått en annen skrivemåte på norsk. Det ser du også et par gode eksempler på i overskriften. Blogg er et ord av samme type, og det samme gjelder for en lang rekke andre ord. Her kan du lese litt mer om lånord og fremmedord på norsk.

Som nevnt i innledningen, har mange ord fra andre språk fått en annen skrivemåte på norsk. Vi kaller dem da gjerne lånord – de har blitt lånt fra et annet språk og de har blitt tilpasset den norske språkstrukturen. I denne sammenhengen er det faktisk riktig å si låne, selv om vi ikke har tenkt å gi ordene tilbake til noen.

Mange av disse ordene kommer fra engelsk, men man tenker ofte ikke så mye over det.

Tøff er et eksempel på dette; det kommer av engelsk tough. Har noen sagt til deg at det var tøft gjort av deg å flytte til Norge? Da mener de at det var bra at du turte å gjøre det. Vi kan også snakke om en tøff påkjenning, for eksempel hvis du mister jobben, men da er betydningen negativ.   

Noen ungdommer vil forresten tøffe seg for sine jevnaldrende. Da gjør de kanskje noe som er farlig eller som de ikke får lov til.  Det kan for eksempel være å røyke, å bruke narkotika eller å kjøre for fort. Men de kan også tøffe seg ved å stå slalåm i en veldig bratt bakke.

De samme ungdommene vil sikkert også ha klær som de synes er tøffe og kule. Det vil kanskje du også, og det er helt i orden. En tøff jakke gir et barskt inntrykk samtidig som den er fin. Kanskje den også tåler litt røft vær. Da ser du sikkert også kul ut.

Går du selv ofte med kaps? Synes du det er kult? En kaps er det samme som en skyggelue, men av den moderne sorten. Det uttales omtrent som på engelsk, med æ-lyd. På det neste bildet ser du noen kule folk med tøffe kapser. Jeg tror i hvert fall at de ønsker å være kule.

Jeg husker godt vinter-OL på Lillehammer i 1994. Da var det veldig populært med OL-pins. Pins kommer – som du sikkert har gjettet – av engelsk pin. Her ser du forresten mange fine pins.

Den billigere varianten kaller mange button (også fra engelsk). Men si heller jakkemerke hvis du vil bruke et norsk ord. Noen går forresten med jakkemerke med slagord. Da viser de hva de er for eller mot.

Fra fransk har vi mange ord for mat og drikke. Men pass opp – på norsk får de ofte en litt annen uttale, betydning eller skrivemåte. Franskmenn sier blant annet champignon for alle typer sopp. Men på norsk skriver vi sjampinjong og mener én spesiell type sopp. Den er spiselig og kan kjøpes i dagligvarebutikker.

For noen produkter må du forresten gå i andre butikker. På vinmonopolet kan du blant annet få tak i konjakk. Er det en spesiell anledning kan man også kjøpe champagne. Eller var det sjampanje? Vel, begge deler er tillatt på norsk, men de fleste skriver champagne. Den folkelige varianten er forresten sjampis.

Her ser du noen flere ord som har fått en annen skrivemåte på norsk.

nøytral, kvalifisere, sjimpanse, sjiraff, sjanse, sjenanse, balkong, grateng, basseng, gir, røff, kontor, sjanger, sjikt, hipp, sjokk, sjekk, dusj, sjalu, tusj, buljong, prosjekt, sjablong, perrong, tsar, byrå, sjakk, sersjant, refreng, kjemi, sjargong, sjetong, sjy, krasje, bløff, trøbbel, kjeks, drops

Klarer du å kjenne igjen alle ordene? Tips: Det hjelper å si ordet høyt. Trenger du mer hjelp? Søk da i naob.no, Bokmålsordboka eller andre steder på nettet.

Her finner du en liste med enda flere fremmedord og lånord. De fleste ordene på lista har en typisk norsk skrivemåte. Andre har derimot helt eller delvis bevart den opprinnelige skrivemåten. 

Men hva så med bussjåføren? Overskriften er hentet fra en barnesang som lyder slik:

En bussjåfør en bussjåfør
det er en mann med godt humør
Og har han ikke godt humør
da er han ingen bussjåfør
En bussjåfør en bussjåfør
det er en mann med godt humør

Dette er en gammel sang. I dag har man også mange kvinnelige sjåfører.

 

PS: Her har jeg snakket både om fremmedord og om lånord. Forskjellen er at lånord er mer tilpasset den norske språkstrukturen. I praksis er det likevel vanskelig å sette et klart skille, for de to begrepene brukes mye om hverandre.


 »